Skifer: Taket som varer i generasjoner

Et skifertak er fantastisk vakkert - og ikke minst er det holdtbart og enkelt å vedlikeholde. Taket kan holde tett i over hundre år, så lenge det legges med omhu av folk som kan faget. Vehid «Idi» Kocani i Taktekker Frantzen forklarer hva som skal til for at skifertaket ditt skal vare like lenge.

Skiferbyen Bergen

– Det er veldig mye skifertak her i Bergen, sier Idi.

Han vet hva han snakker om. Få har vært oppe på flere av dem enn Taktekker Frantzen, hvor han er blikkenslager og salgsansvarlig.

Skifer har lang historie i Bergen. Det første kjente skifertaket i Norge kan ha vært på Håkonshallen, og ble lagt etter en brann på slutten av 1200-tallet.

Da sveitserstilen kom til Bergen på slutten av 1800-tallet, ble dråpeskifer det foretrukne taket, og med Vossebanen ble det enkelt å frakte skiferen til byen. Omtrent samtidig kom en ny skifersaks fra Voss som gjorde det over fem ganger raskere å produsere skifer. Siden har skifer vært en viktig del av bybildet.

Skifer utgjør en stor del av jobbene til Taktekker Frantzen, og mange av jobbene kommer fordi tidligere kunder anbefaler dem videre.

Ikke alle kan legge skifertak, selv hvor erfarne taktekkere de er. Å legge skifer er et håndverk som krever lang erfaring.

– Du kan ikke sende hvem som helst på et slikt oppdrag, sier Idi.

I Taktekker Frantzen læres det gjennom erfaring, og gjennom kunnskapsdeling fra de med lang fartstid. Familieselskapet har lagt skifertak i Bergen i snart 100 år.

Hvilken type skifertak har du?

De fleste skifertak i Bergen er lagt på en av fire måter:

Dråpeskifer er den vanligste, med steiner som er avrundet nederst og lagt i rader som overlapper hverandre.
Firkantskifer er kvadratiske steiner lagt på skrå, slik at taket får et mønster av diamanter.
Rektangulær skifer har rett nedkant og var mye brukt tidligere.
Den fjerde er opp-ned-skifer, altså dråpeskifer lagt med spissen ned. Ifølge Idi finnes den leggemåten nesten bare i Bergen, og ingen vet helt hvorfor.

Skiferen finnes også i små, mellomstore og store steiner. Jo mindre steinene er, desto flere går det per kvadratmeter, og desto mer arbeid blir det å legge taket.

Hvor lenge varer et skifertak?

Et godt lagt skifertak kan vare i 100 år og mer, og mange av takene i Bergen har gjort nettopp det.

– Vi river skifertak som er 120 år gamle. Da har det vart i tre generasjoner i huset, sier Idi.

Skifer får heller ikke like mye mose som betongstein, så det blir lite vedlikehold underveis. Det koster noe mer å legge skifer enn annen takstein, men fordelt gjennom takets levetid blir regnestykket et annet.

– Vi sier at å legge om skifer er en investering. Det er ikke noe du kommer til å gjøre igjen i din levetid, sier han.

Bestill takkontroll og rapport

Hvordan tar du vare på skifertaket?

Selv om skifer krever lite vedlikehold, lønner det seg å se over taket på våren og høsten. Nederst på taket renner det mest vann, så skader der bør repareres med en gang. Hold også kilrenner, takrenner og nedløp fri for løv og rusk, for lekkasjer der kan gi store skader.

Får du mose på taket, kan den fjernes med stålbørste. Ikke bruk høytrykksspyler, for den presser vann inn under skiferen. Kjemiske midler som moserens kan benyttes ved rengjøring og vedlikehold av taket.

Kan du bytte fra skifer til annen takstein?

Mange spør om det, og grunnen er nesten alltid prisen. Men hvis du vil bytte fra skifer til et annet materiale, må du søke kommunen, og ifølge Idi er det få som får ja. Riksantikvaren skriver også at et slikt bytte er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven.

– Nå er jeg i mitt 16. år i faget, og jeg har faktisk aldri opplevd at det er en god nok grunn til å bytte, sier Idi.

Å bytte uten tillatelse kan bli dyrt. Idi forteller om en huseier i Bergen som fikk tydelig beskjed om at han måtte søke, men likevel byttet fra skifer til annen takstein. Saken ble meldt til kommunen av noen som ikke likte det de så. Resultatet ble at hele taket måtte legges om igjen med skifer. – Det ble et veldig dyrt tak for kunden, sier Idi.

Derfor sier Taktekker Frantzen alltid ifra når et tak kan være søknadspliktig, slik at du kan ta et trygt valg.

Kan du få offentlig støtte?

Eier du et eldre hus med kulturhistorisk verdi, kan du søke Kulturminnefondet om støtte når skifertaket skal legges om. Huset trenger ikke å være fredet eller registrert som verneverdig, for fondet vurderer selv hvilken verdi det har.

Kulturminnefondet er et statlig fond og må ikke forveksles med Byantikvaren i Bergen kommune. Taktekker Frantzen tipser alltid kundene sine om ordningen, og flere har fått støtte. Det viktigste er å søke før arbeidet starter, for fondet støtter normalt ikke prosjekter som allerede er i gang.

Fondet krever også at taket blir mest mulig likt det opprinnelige, med samme type materialer. På eldre bergenshus betyr det ofte takrenner og beslag i sink, og slike renner og beslag lager Taktekker Frantzens erfarne blikkenslagere i sitt eget verksted i Eidsvåg. Riksantikvaren fraråder ferdigbøyde stålbeslag med plastbelegg på eldre hus, fordi de passer dårlig og er vanskelige å vedlikeholde. Nær sjøen bør sinkbeslag males, siden salt tærer på sink.

Se om du kan få støtte

Hva skjer under skiferen?

Før Idi gir et tilbud, vil han alltid se taket på nært hold. Han flyr først drone over hele taket for å få god oversikt. Hvis det er praktisk mulig går han også opp og løsner stein for å se hvordan det ligger an under.

– Stort sett på ni av ti tak, der jeg har muligheten, så går jeg opp. Så åpner jeg opp en stein eller to for å se hvordan undertaket ser ut, sånn at jeg klarer å gi et ganske presist tilbud, sier han.

Når et skifertak begynner å lekke, er det sjelden steinen det er noe galt med. Oftest er det festet som har sviktet, fordi lektene har råtnet eller spikeren har rustet. Løsner det stadig steiner, er det et tegn på at taket bør legges om.

Befaringen viser også om taket må legges om, eller om det holder å bytte noen steiner. Skal det legges om, river Taktekker Frantzen ned til undertaket og bygger opp igjen derfra. Under betong- og teglstein er oppbyggingen stort sett lik fra hus til hus, men under skifertak varierer den mye:

Gamle bergenshus med bordtak får sløyfer på bordene, så duk, så nye sløyfer og lekter, og til slutt skifer. Sløyfer er tynne trelister som fungerer som klemlekter. De klemmer endeskjøtene i duken, slik at duken blir tett for luft og vann.
Tak med rupanel, altså bord med not og fjær, får duken lagt rett på.
Noen eldre hus og hytter, særlig på landet, har skiferen lagt rett på bordene. Da må taket bygges opp på en helt annen måte.

Kan den gamle skiferen brukes igjen?

Ofte kan mye av den gamle skiferen legges på igjen, og det holder kostnadene nede. Hvor mye som kan brukes, avhenger av hvor gammelt taket er, om det er lagt om før og hvor værutsatt huset ligger. Nær sjøen sliter saltet mer på steinene.

– Vi pleier å si at man må regne med å skifte ut rundt 20 til 30 prosent. Alt under er en bonus, sier Idi.

Anslaget er romslig med vilje, slik at du som kunde slipper ubehagelige overraskelser når arbeidet er i gang. Hvor mye som skal gjenbrukes, avtaler dere før arbeidet starter. Du kan selv velge om du vil beholde skiferen som tas av, eller om Taktekker Frantzen skal ta den med seg.

Når steinene tas ned, går fagfolkene gjennom dem én etter én. Ved å banke lett med en hammer hører de om steinen har sprekker inni. Steinen sorteres også etter tykkelse, slik at de tykkeste kan legges nederst på taket.

Hvor lang tid tar det, og kan du bo hjemme?

Det tar nesten dobbelt så lang tid å legge skifer som annen takstein. For et tak på 120 kvadratmeter må du regne med fire til fem uker, og i mellomtiden kan du bo hjemme som vanlig. Taktekker Frantzen sier fra på forhånd når arbeidet påvirker deg, for eksempel når takvinduet må stå åpent et par dager. De gjør ikke støyende arbeid på kveldstid, når folk er hjemme fra skole og arbeid og små barn skal legges.

For oss varer gode kundeforhold mye lengre enn til fakturaen er betalt. Flere har tatt kontakt med oss for å få hjelp, fordi vi la tak for foreldrene eller besteforeldrene deres.

Godt takarbeid skal vare lenge.